Rentes rente – hva er det?

Få lån fra 10.000 til 500.000

Få nedbetalingstid fra 1 til 15 år

Nominell rente fra 5,95%

Til refinansiering av gjeld eller nytt lån

Eks: Nom. rente 12,76 %, eff. rente 14,14 %, 170 000 kr o/10 år, kostnad 137 463 kr, totalt 307 463 kr.

Sammenlign lånetilbud fra 8 banker

Fyller du ut skjemaet hos oss vil søknaden bli sendt ut til 8 banker gjennom TjenesteTorget som finansagent. Så fort alle bankene har vurdert søknaden din, tar vi kontaktet med deg for å presentere de beste lånetilbudene.

Forbrukslån BB Bank ASA
Forbrukslån Ikano Bank
Forbrukslån Monobank
Forbrukslån Svea Finans
Fobrukslån Instabank
Fobrukslån Ya Bank
Forbrukslån Santander Consumer Bank
Forbrukslån BN Bank

Slik kan du søke om forbrukslån

Send inn 1 søknad

Du fyller ut ett skjema og har da muligheten til å søke på lån fra flere banker samtidig – helt uforpliktende

i

Sammenlign tilbud

Etter søknaden er behandlet vil du raskt motta flere lånetilbud som du kan vurdere – se etter det billigste lånet

Velg beste lån

Etter du har valgt lån, signerer du låneavtalen og får pengene utbetalt på kontonummeret du har oppgitt i lånesøknaden

Hva er egentlig renters rente?

Hvordan finner man den laveste renten?

De fleste av oss ønsker å finne det beste lånet med den laveste renten. For å finne dette bør man bruke en anbudstjeneste for å innhente flere tilbud fra flere leverandører. På denne måten kan du enkelt sammenligne og finne forbrukslånet med den laveste renten. 

Forskjell på effektiv og nominell rente

Når man skal søke om lån er det viktig at man ser på de riktige kostnadene, ellers kan det fort bli dyrere enn forventet. Dersom du trenger et forbrukslån må du se på den effektive renten. Denne renten inkluderer alle utgiftene og er derfor den reelle renten når det kommer til faktiske kostnader. 

Renters rente er greit å vite hva er før man tar opp forbrukslån.
Har du mye kredittkort gjeld? Da kan det lønne seg å refinansiere å finne den beste renten

Forbrukslån kommer i mange varianter. Derfor er det viktig at du innhenter tilbud og finner den beste renten.   

Rentes rente

Du har sikkert vært borti begrepet “rentes rente”, eller “rentesrente” som det også kalles, i en eller annen sammenheng. Det lyder kanskje umiddelbart litt komplisert. Men i bunn og grunn beskriver uttrykket ganske enkelt akkurat det det høres ut som: Renter opparbeidet som følge av renter.

Vi skal i det følgende se nærmere på hvilke praktiske konsekvenser renters rente har for deg og økonomien din. Det skal vi gjøre i lys av både lån og sparing og med henvisning til konkrete eksempler. Vi skal også undersøke hvordan man kan utføre en beregning av rentes rente på egen hånd. Men før vi kommer så langt, er en litt mer utførlig beskrivelse av konseptet på sin plass.

Hva er rentes rente?

Rentes rente blir til ved at et beløp forrenter seg og at rentene deretter legges til i den totale balansen. Det samlede beløpet vil i sin tur utgjøre et nytt rentegrunnlag. Det vil kort fortalt si at det trekkes renter fra de rentene du hittil har tjent opp. Og at den samlede summen det beregnes renter for ved neste termin, vil være større. På kort sikt vil forskjellen riktignok være marginal. Men som vi skal se, kan renters rente utgjøre en stor forskjell på sikt.

Sparepenger og rentes rente

Det kan være motiverende å se rentene vokse når man sparer. De første årene er det kanskje ikke snakk om mer enn noen titalls kroner. Men tenker man langsiktig, innser man snart at det er snakk om ikke helt ubetydelige summer. La oss se på et eksempel.

Se for deg at du er nyutdannet, har landet drømmejobben og kjøpt din første bolig. Du har lån og regninger å betale, men vanene fra den magre studenttilværelsen henger fortsatt ved. Hver måned sitter du igjen med litt ekstra som du ikke riktig vet hva du skal bruke på. I en alder av 30 bestemmer du deg imidlertid for å begynne å spare. Hver måned setter du inn 1 000 kroner i et sparefond. Og det fortsetter du med helt fram til du går av med pensjon i en alder av 67.

I løpet av de 37 årene med sparing, har du til sammen satt til side 440 000 kroner. Beløpet du faktisk sitter igjen med, vil imidlertid være ganske mye høyere. La oss for eksempel anta en årlig avkastning på realistiske seks prosent etter utgifter. Da vil du som følge av rentes rente-effekten ha oppnådd et totalt beløp på hele 1 576 410 kroner. Skatt og inflasjon må naturligvis trekkes fra, men at man sitter igjen med god avkastning kan det være liten tvil om.

Lån og rentes rente

Når det gjelder lån, vil mye av det samme være tilfelle, bare at det da er gjelden din som vokser. Lån med lang nedbetalingstid vil på grunn av rentes rente-effekten derfor kunne bli dyrt. Og eventuelle avdragsfritak vil gjøre det enda dyrere.

For å få et begrep om hvordan avdragsfritak gjerne baller på seg, kan vi tenke oss følgende scenario. Du har tatt opp et lån på 250 000 kroner og søker banken om avdragsfritak. Det får du innvilget i ti år, men rentene slipper du naturligvis ikke unna. Hva vil så rentes rente-effekten i løpet av denne tiårsperioden ha gjort med det totale lånet ditt? La oss ta utgangspunkt i en rente på 5%. Da vil gjelden din ha vokst til hele 407 224 kroner før du overhodet har begynt å betale ned på det. Nå ville naturligvis ingen bank ha gått med på noe slikt. Men eksemplet burde likevel bidra til å kaste lys på hva avdragsfritak kan bety for lånet ditt.

Bruk kalkulator eller regn ut selv

Ønsker du å regne ut hvordan rentes rente-effekten påvirker lånet ditt, er det enklest å bruke en kalkulator spesielt tilpasset formålet. Slike vil du med letthet finne mange av ved et søk på nettet. Det er heller ikke vanskelig å gjøre regnestykket selv. Alt du behøver er kjennskap til en formel eller to.

Her skal vi først og fremst se på renteformelen. Det er formelen som er brukt i eksemplet ovenfor og som kan benyttes når det dreier seg om engangsinnskudd.

Formelen ser slik ut:

Kn = Ko (1+r)ᶰ

Og de ulike variablene står for:

Kn = kapital etter n antall terminer

Ko = opprinnelig kapital

r = rente

n = antall terminer

La oss se på et enkelt eksempel: Isa vinner 50 000 kroner på skrapelodd og bestemmer seg for å sette dem inn på sin treårige datters sparekonto. Sparekontoen er sperret til datteren er 18 år, og banken gir 1,85% årlig rente. Hvor mye vil de 50 000 kronene vokse på de 15 årene innen datteren kan benytte seg av pengene?

Slik vil regnestykket bli seende ut:

Kn = 50 000 * (1+0,0185) = 65 824

Skraploddgevinsten har med andre ord vokst til 65 824 kroner i løpet av 15 år på sparekonto.

Godskriving av renter

Legg merke til at vi i eksemplet ovenfor tar utgangspunkt i én termin per år. Slik vil det ikke nødvendigvis alltid være. Hvor langt et termin er, kommer nemlig an på hvor ofte banken godskriver renter. Det vil si hvor ofte de påløpte rentene legges til i den totale balansen. I noen tilfeller vil godskrivingen av renter skje månedlig, andre ganger kvartalmessig og atter andre på en halvårlig basis.

Hvor ofte rentene godskrives kan ha noe å si for hvor stor rentes renter-effekten blir. Men som hovedregel skal bankene ha tatt godskrivingen med i beregningen når de oppgir en effektiv rente. Det vil si at du ikke behøver å tenke på hvilke økonomiske konsekvenser antall terminer får hvis den effektive renten er den samme. Når det er sagt, er det mange som synes at hyppig godskriving har en motiverende effekt på sparingen.

Rentes rente
4.5 (90%) 14 vurderinger

Hva synes du om tjeneste vår?

Vi setter pris på dine tilbakemeldinger, enten det er ris eller ros. Du kan vurdere oss ved å klikke på antall stjerner du synes vi fortjener.